Biff har egentlig aldri være helt min greie. Jeg har liksom ikke greid å få til god smak på disse angivelig gode kjøttstykkene, så jeg hadde på mange måter gitt opp dette.

Jeg har, imidlertid, spist mang en god biff når jeg har fått det servert, blant annet hos et vennepar på Gol, som også driver med egne kuer. Biffene der er alltid gode, så det var liksom vrient å slå seg helt til ro med at dette ikke kunne gjøres av meg.

Her i høst skulle det ha seg slik at en av kvigene til dette venneparet var på beite, og falt ned en skråning. Kvigen brakk beinet, og måtte avlives der og da. I utgangspunktet triste greier, min datter hadde vært med på å gi dyret navn, og det var liksom meningen at dette skulle bli en voksen ku.

Men, som man sier, død rimer på brød. Dyret kunne jo ikke gå til spille, men ble fraktet opp til hovedhuset. Der ble det partert og pakket i passe store porsjoner. En del av disse pakkene fant veien hjem til kjøkkenet vårt, og siden vi nå hadde dette liggende var det jo nærliggende å steke det.

Så der stod jeg igjen, rett overfor en biff. Denne gangen en ytrefilet på 440 gram. Ikke kjempestor altså, men nok til å mette et par småsultne folk. Spørsmålet var bare hvordan man skulle gripe an dette kjørtstykket, som så ofte tidligere hadde resulterte i katastrofe.

I et siste desperat forsøk, falt valget på sous vide. Jeg vakumpakket kjøttet sammen med litt olivenolje, godt med salt og pepper og raust med tørket timian, og puttet posen opp i maskinen. Temperaturen satte jeg til 56 grader, og tiden til to timer. (På grunn av en forsinket montering av ny seng til den tidligere nevnte datteren ble kjøttet faktisk liggende i vannbadet nærmere tre, men det spiller jo ingen rolle med denne innretningen.)

Mot slutten av tiden laget vi noen hasselbackpoteter, dampet noen aspargesbønner, rørte sammen med rotmospurré, og laget saus. Spenningen var stor da alt lå på tallerken og skulle smakes: …suksess!! Jøjje meg, kjøttet hadde en fantastisk smak, og var fløyelsmykt! Og sausen, som jeg hadde fått inspirasjon fra på en blogg et sted for lenge siden (husker ikke hvor), var nydelig!

Så altså, dette kan gjøres igjen, og jeg skriver det opp her som en referanse. Det er vel mulig å få et inntrykk av hvordan kjøttet ble tilberedt ovenfor, men jeg kan klargjøre hvordan sausen ble laget.

Dette trenger du til sausen

• en pakke oksefond fra Jacobs, eller annen slik fersk fond
• Kraften fra steking av kjøtt
• Et beger lett Creme fraise
• Nykvernet pepper
• En klunk eplejuice

Dette gjør du

Ha fonden i pannen der kjøttet har vært stekt, og la det koke litt inn. Ha over creme fraise og godt med nykvernet pepper. Hell en klunk (kanskje en halv desiliter) eplejuice i sausen og la det koke godt sammen. Dette blir rett og slett en fantastisk saus til kjøtt.

Server med hva du vil av poteter og tilbehør, vi brukte som nevnt hasselbackpoteter, asparges og en kål- og gulrotpuré.

…og hva vi drikker ved siden av

Vi åpnet en forholdsvis enkel Cotes du Rhône, en fransk vin med medium fylde. Dette passer godt, man trenger noe kraft i vinen for å matche smakene her. Personlig foretrekker jeg at disse vinene har fått noen år på flaska, det trenger ikke å bære så mange, 5-6 år gjør mye med en vin. Men siden jeg var usikker på resultatet av kjøttet åpnet jeg en litt ung vin til dette, bare et par år gammel, men det fungerte helt fint det også.

Jeg blir lykkelig når kjøkkenet viser seg fra denne siden.