Når det kommer til det jeg— med mine begrensede og lite naive kunnskaper på feltet—kaller lette rødviner, er det ingenting som slår Pinot Noir. For mange, har jeg skjønt, er dette en høyt verdsatt drue, for noen er dette den ypperste. Og ikke uten grunn, med riktig produksjon kan denne være svært allsidig.

Denne druen er noe jeg også har begynt å lukte på. Ja, jeg har faktisk gjort mer enn det, jeg har smakte på dem også. Det har jeg gjort gjennom en amerikansk variant, fra Sonoma coast.

Sonoma coast ligger 8-10 mil vest for Napa valley, som (i alle fall her i huset) har vært det mest kjente vindistriktet i USA. Det er et forholdsvis kjølig sammenlignet med resten av Sonoma fylke, og har faktisk en vinproduksjon som er vesentlig større en Napa valley. Den relativt kjølige dagtemperaturen, sammen med relativt mye nedbør, gjør forholdene i Sonoma Coast spesielt godt egnet for Pinot Noir.

De første vindruene ble pakket i Sonoma allerede i 1812. Området vokste fort, og på 1920-tallet var det 256 forskjellige produsenter i fylket. Mange gikk imidlertid dukken under forbudstiden, og når det igjen ble lovlig å produsere alkohol i 1933 var færre en 50 vingårder igjen. Siden den gang har produksjonen tatt seg opp igjen, og i vår tid er antallet produsenter omtrent 250.

Men tilbake til vinen det er snakk om her. Aperitiff beskriver denne som «En fyldig og kjøttfull pinot med god tørrhet som tåler 6-7 år», og mener bruksområdet er grillmat. Det er helt sikkert jeg som tar feil her, med mine begrensede kompetanse å analyser smaker, men dette med «kjøttfull» klarer jeg ikke helt å finne i denne vinen (og muligens ikke i noen andre heller, for den delen). Jeg er også uenig i at bruksområdet her er grillmat. Eller i alle fall ikke bare grillmat. Prøv denne til and eller kylling med fløtesaus, i min gane blir dette en vinner.

Der Aperitiff og jeg finner hverandre er i beskrivelsen av smak. Aperitiff skriver smaken som «Stor og sødmefylt myk og fruktig smak med godt bitt, god fylde og lengde». Dette er begreper jeg mener jeg forstår, og er hjertens enig. Vanskelig å beskrive det; smaken er på en måte stor, men uten å være kompakt. Den er stor, uten å være tung. Pinot Noir har denne evnen til å være både lett og fyldig å på samme tid, og det synes jeg kommer godt til uttrykk i denne vinen.

Sånn for egen del vil jeg beskrive denne vinen som en med fine tanniner, og smak med innslag av røde (skogsbær) og tørkede bær. Vanskelig å beskrive fruktigheten, men litt sjokolade er det nærmeste jeg kommer. Med min enkle gane er dette altså en vin som er super til lette retter av pizza og pasta, salater, i tillegg til kylling (som allerede nevnt).

Vinen har 3,3 g sukker og 5 gram syre, 13,5 % alkohol.